Colombia har lenge vært annerledeslandet i Latin-Amerika. Mens det politiske landskapet i nabolandene de siste 20 årene har blitt endret av store sosiale bevegelser, som har banet veien for presidenter med tilhørighet på venstresiden, har Colombia blitt styrt av konservative og USA-lojale presidenter. Den sosiale mobiliseringen har vært svakere enn hva vi har sett i andre land i regionen. For å forstå hva som er bakgrunnen for de voldsomme sosiale protestene som foregår i Colombia nå, har vi snakket med to av Norges fremste eksperter på Colombia.
Martha Rubiano Skretteberg er generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge. Hun er født i Colombia, og er en av de i Norge som best kjenner situasjonen i landet.
Hva er bakgrunnen for demonstrasjonene og den nasjonale streiken i Colombia som har pågått siden 28. april?
– Demonstrasjonene og streiken var direkte følger av regjeringen Duques forslag til ny skattereform som ville ilegge avgifter på basismatvarer og andre tjenester i Colombia. Dette ville ha rammet de fattigste hardest.
Rubiano Skretteberg mener samtidig at det er viktig å ikke se disse protestene isolert. Før pandemien var det også store folkelige mobiliseringer i Colombia mot regjeringens utdanningspolitikk, sikkerhetspolitikk, manglende velferdsordninger og motviljen til effektiv implementering av fredsavtalen med FARC EP.
– Regjeringen Duque leder et land i økonomisk krise etter å ha blitt hardt rammet av covid 19-pandemien. De fattigste er, som alltid, hardest rammet og ville bli ytterligere straffet ved de foreslåtte avgiftsendringene. Det fikk begeret til å flyte over.
Hvem er demonstrantene som deltar i protestene og hva er deres viktigste krav?
– Demonstrantene representerer en mangfoldig gruppe der ungdommen og fagforeningene står i front. Samtidig ser vi at protestene har blitt et utløp for alle som ikke er organiserte – spesielt ungdom som verken har tilgang til arbeid eller utdanning. Kravene som blir reist er mange, men de viktigste er retten til å gjennomføre fredelige demonstrasjoner, økonomisk støtte til de fattigste som er rammet av pandemien, lik rett til helsehjelp, fri studieavgift og å beskytte nasjonal produksjon for å sikre sysselsetting.
Hva er årsakene til at demonstrasjonene har blitt så omfattende og langvarige?
– Demonstrasjoner er ikke noe nytt fenomen i Colombia. Vanligvis ender disse opp i en dialog med myndighetene og luftige politiske løfter om endring. Denne gang ønsker demonstrantene mer enn ord, de ønsker handling og garantier for at deres krav ikke bare blir hørt, men at det faktisk fører til endring. Siden slutten av mai har det vært forsøk på å løse konflikten gjennom en dialog mellom presidenten og protestledelsen. Dialogen er formet som en forhandling og tilrettelegges av Héctor Fabio Henao, kirkeleder og direktør for Caritas Colombia, og FN.
– Dette gir meg håp om at det kan gå bra. Foruten å være en høyt respektert kirkeleder, er Henao direktør for vår samarbeidspartner Caritas Colombia, landets største hjelpeorganisasjon.
Hvordan vil du beskrive myndighetenes håndtering av demonstrantene?
– Myndighetene har reagert med repressive midler, som resulterte i en ytterligere eskalering. Dette er et uttrykk for desperasjon der selv myndighetenes voldsbruk som har tatt flere titalls liv og skadet flere hundre ikke har klart å stilne protestene. Myndighetenes håndtering reflekteres i at to ministere har avtrådt, i tillegg til Høykommissæren for fred, Miguel Ceballos. Høykommissæren ble erstattet av ministeren som har ansvar for implementeringen av fredsavtalen, Emilio Archila. I etterkant har regjeringen Duque tatt flere initiativ for å imøtekomme demonstrantenes krav.
Hva har konflikten mellom demonstrantene og myndighetene å si for oppfølgingen av fredsavtalen?
– Når det gjelder implementeringen av fredsavtalen er protestene som et tveegget sverd. På den ene side så gir protestene en impuls til mer effektiv implementering av avtalen og presser på for et mer rettferdig samfunn – som også reflekteres i fredsavtalen. På den andre siden er de økonomiske konsekvensene av protestene store og fører til mindre økonomisk spillerom for å implementere avtalen.
Hvilke politiske konsekvenser tror du protestene vil føre til?
– De politiske konsekvensene er allerede store ved at flere ministre og nøkkelpersoner i regjeringen har gått av. Samtidig ser vi at den politiske opposisjonslederen – Gustavo Petro - i stadig større grad forsøker å fremstille seg selv som leder av protestene. I kulissene er også tidligere president Uribe svært aktiv. Resultatet er at den politiske polariseringen øker ytterligere, og i Colombia har denne tradisjonelt ført til en tilsvarende økning i vold og konflikt. Protestene har stilnet den siste tiden etter at flere av kravene ble imøtekommet og for å hindre ytterligere smittespredning. Hver dag mister over fem hundre mennesker livet på grunn av covid-19 i Colombia. Blant kravene som er imøtekommet er ekstern granskning av voldsbruken under demonstrasjonene, politireform for å sikre retten til fredelige demonstrasjoner og fri studieavgift for de fattigste studentene. Noen demonstrasjoner pågår fortsatt og vil sannsynligvis igjen tilta i styrke dersom ikke regjeringene holder ord eller følger opp funnene fra granskingen som ble gjennomført.
Hva bør Norge og resten av verdenssamfunnet gjøre for å støtte opp om fredsavtalen og menneskerettigheter i Colombia?
– Verdenssamfunnet må insistere på at demokratiske spilleregler, Colombias grunnlov, og grunnleggende menneskerettigheter må respekteres. Uproporsjonal voldsbruk fra myndighetene kan ikke aksepteres og bør kritiseres. Samtidig bør Norge og det internasjonale samfunnet bistå regjeringen Duque i å implementere fredsavtalen både for å hindre en gjenoppblussing av borgerkrigen og for å skape et mer rettferdig samfunn der det colombianske folk vil ha økonomiske og sosiale rammevilkår som gir grunnlag for håp på egen og kommende generasjoners fremtid.
Diego Marin er daglig leder for Latin-Amerikagruppene i Norge. Han er politisk flyktning fra Colombia, med bakgrunn fra studentbevegelsen og venstresida.
Hvordan vil du karakterisere protestene som foregår i Colombia?
– Demonstrasjonene og protestene som har foregått de siste månedene, er i et mye større omfang enn den opprinnelige generalstreiken som startet det hele. Det vi ser nå er et bredt og dypt folkelig forankret opprør mot regjeringens usosiale politikk og brudd på demokratiske rettigheter.
Marin mener det mest oppsiktsvekkende med protestene, er at de omfatter en mye bredere del av befolkningen enn tidligere.
– I demonstrasjonene finner du fattige, så vel som rike, og alt fra arbeidsløs ungdom som går sultne fordi de ikke har noe å spise, til eks-ministre, kunstnere, skuespillere og idrettsutøvere. Til og med fotballklubber har gått åpent ut og støttet streiken, og sier de ikke vil arrangere fotballkamper, så lenge folk blir drept i protestene.
Hva har overrasket deg mest med det som har skjedd i Colombia de siste månedene?
– Det mest gledelige er at protestene stort sett har holdt seg fredelige, til tross for at de har blitt møtt med omfattende vold fra politi og opprørsstyrkene. Det vi har sett rundt demonstrasjonene er inkluderende og kreative verksted, der ulike grupper, som studenter, arbeidsløse og urfolk, finner sammen og i fellesskap organiserer suppekjøkken, konserter, bibliotek, teater, kinoframvisninger og andre kulturelle aktiviteter.
Marin legger til at protestene fortsatt har stor støtte i befolkningen til tross for at landets politiske eliter prøver å stemple demonstrantene som terrorister og vandaler. Han trekker også fram betydningen til det internasjonale samfunnet, som i dag har en mer forpliktende rolle i landet enn tidligere på grunn av fredsprosessen med FARC.
– Det er avgjørende at internasjonale aktører i dag legger mye mer press på Colombia enn tidligere. Et eksempel er FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, som har krevd en uavhengig granskning av volden, overgrepene og drapene på demonstrantene.
Marin er derimot skuffet over Norges «nøytrale» holdning, som han mener kommer av Norges frykt for å svekke sin posisjon som tilrettelegger for fredsprosessen.
– Uavhengig Norges rolle i fredsprosessen, burde norske myndigheter vært raskere og tydeligere i sin fordømmelse av myndighetenes voldsbruk mot demonstrantene, og gitt sin uforbeholdne støtte til colombianernes demokratiske rett til å protestere.
Hva tror du vil være de konsekvensene av protestene?
– Jeg tror det som er i ferd med å skje i Colombia er dannelsen av en ny politisk kultur og en ny dypere demokratisk bevissthet, som omfatter store deler av befolkningen.
Marin mener forklaringen på denne nye politiske bevisstheten, ligger i fredsprosessen mellom regjeringen og FARC.
– Den største gevinsten fra fredsavtalen er at den tente et håp om et mer demokratisk og sosialt rettferdig samfunn, og ga folk en forventning om at et mer inkluderende politisk system er mulig. De som stemte for fredsavtalen i folkeavstemningen, er de samme som nå går ut i gatene og krever flere rettigheter og mer demokrati. Demonstrasjonenes styrke og utholdenhet, gir i så måte et håp om mer grunnleggende endringer i Colombia i framtida, selv om det kanskje ikke vil gi store utslag ved neste valg.
Dette intervjuet er fra 2021 fra LatinAmerika#2 2021 - AUTONOMI.